Det er nå over seks år siden vi sist besøkte den første juleserien til vår alles favorittkanin, Jazz. Det var en tradisjon å utgi sesongbetonte spilltitler og spesielt julen har fått mange gjenkjenninger selv om ikke alle bør nevnes med ord. Serien om den hyperaktive og skyteglade grønne kaninen Jazz hadde allerede hyllet årstiden året før, men kom tilbake for et ekstranummer i 1995.

Å si at det ikke er noe nytt her er ikke langt fra sannheten. Selv om det fortsatt er Jazz det er snakk om, mangler sjarmen fra Holiday Hare '94. Det er litt julemusikk å skimte, men en «opp-rappet» «Little Drummer Boy» høres ikke rett ut og brettene er ikke så lystige, varme og sammensatte som det fra året før. Selv om antall verdener er litt fler, tilsammen fire brett i motsetning til tre og en verden i Holiday Hare '94, er de både kortere og fattigere. Jeg kan telle antallet forskjellige fiender på en hånd som mangler fingre; tror det er totalt tre forskjellige fiender - maks! Helt forkastelig! Kanskje skurkeverkstedet gikk tomt for sesongen eller at mange hadde vært snille?

Det som taler spillet mest imot er ironisk nok også seriens høydepunkt – brettdesign. Lego og lekefly har ingenting å gjøre i Jazz sin jul og føles fullstendig malplassert ut. Første verdenen, «Candion» er hakket bedre med pepperkaker og litt fargebruk som passer denne tiden på året bedre, og burde absolutt ha vært det spillet avsluttes med. Apropos; Jazz the Jackrabbit: Holiday Hare '94 hadde iallefall en koselig slutt hvor Jazz fant «Eva Earlong» på slutten. Her er all slik hygge kastet i peisen til fordel for en enkel «God Jul fra Epic MegaGames»-skjerm.

Nei, dette er absolutt det svakeste av alle Jazz-utgivelsene. Kort, uinteressant og lite minneverdig. Bruk av parallakse bakgrunner er forøvrig tilbake, men det hjelper lite. Det blir som å sminke en gris eller style en Volvo. Det er heller ingen bosser å oppdrive, endå et strek i gulerot-boka.

Jazz the Jackrabbit: Holiday Hare '95 konkluderer med det alle Jazz sine eventyr her på The DOS Spirit. Det er litt trist at det siste av alle utgivelsene vi omfavner også er det verste. Action-elementene er likevel holdt vedlike som vi kjenner det – dog er det en fattig trøst. Men, en fiffig touch skal de ha for: på det siste brettet har Epic MegaGames kastet inn en prototype av den da ukjente «Spaz» - en rødøret kanin som skulle vise seg å være «Jazz» sin bror og spillbar i Jazz the Jackrabbit 2.